En begeistring for Bordeaux-huler
Huler balanserer mellom perfeksjon og imperfeksjon
Noen av dem er mugne og fuktige. Andre er støvete og trange. Men så er det noen strålende eksempler som virkelig overrasker, underjordiske katedraler skåret av Mor Natur selv. Huler balanserer på grensen mellom perfeksjon og imperfeksjon, tilfeldige skapelser som er vakre i sitt unike, uortodokse design. Mange er eldre enn menneskeheten, etter å ha blitt gradvis formet og utformet over en tid som er umulig for noen av oss å forstå. Imidlertid deler alle evnen til å fascinere og fascinere oss, uansett hvor store eller små de er.
Her er fire guddommelige eksempler på hulene i sin mest stupende form, som danner de fineste attraksjonene.
Da Pablo Picasso besøkte Lascaux-hulene, kastet han sine ekspertøyne over de paleolittiske hulemaleriene og erklærte 'vi har ikke oppfunnet noe.' Han må ha vært enten imponert eller stædige glemsom. Beliggende i Dordogne-regionen, øst for Bordeaux og nær Montignac, ble disse hulene og deres bemerkelsesverdig bevarte dekorasjoner oppdaget i 1940 av fire tenåringer og deres hund, Robot, som må ha følt at de nettopp hadde trådt inn i midten av en Secret Seven-novelle.
Spesialister har estimert at maleriene er omtrent 17 300 år gamle, noe som plasserer dem fast innen periodene da gryntende Homo sapiens svingte knokene omkring jorden, ikke ulik tenåringen i dag. Likevel var de i stand til å utføre fantastiske ting og klarte å dekorere dette hulesystemet med nesten 2 000 intrikate bilder som har blitt kjent som 'Det sixtinske kapell av forhistorien', inkludert menneskefigurer, hjort, storfe, bison, fugler, bjørner, neshorn og, kanskje mest bemerkelsesverdig, fire gigantiske svarte okser i Oksehallen.
Derfor har hulene blitt utpekt som et UNESCOs verdensarvsted, selv om dette ikke har forhindret dem fra å lide av en nylig omgang med mugg takket være deres langvarige eksponering for mennesker og teknologi. Bevisste på dette, ble en kopi av to av hulens mest praktfulle haller – Lascaux II – åpnet i 1983, med 20 fot høye kalksteinsvegger som bærer fasimiler av de originale mesterverkene, malt fra de samme mineralpigmentene.
Topp tips: Som med mange populære turistattraksjoner, prøv å ankomme Lascaux-hulene tidlig for å unngå hektiske folkemengder. Ikke bry deg om å skrive 'Lascaux' inn i GPS-en din, ellers finner du deg selv kjørende i sirkler rundt en liten landsby på toppen av en irriterende høy bakke. Prøv 'Montignac' i stedet.
Hvis du trodde de fire guttene som oppdaget Lascaux-hulene med hunden sin ville blitt overrasket over sitt uventede funn, tenk på den stakkars kua som avdekket Grotte de Pair-non-Pair i 1881. Man forestiller seg at hun hadde passet på sitt eget, på jakt etter fint gress å tygge, da hun plutselig fikk foten sin fast, og neste minutt fant hun seg selv kastet inn i sentrum av en mediestorm under overskrifter som sammenligner henne med Indiana Jones i melkefilmens verden. I det minste er det hva som ville ha skjedd om hun hadde funnet hulen 100 år senere.
Grotte de Pair-non-Pair ligger utenfor Bordeaux i byen Prignac et Marcamps (nær Bourg), en hule som har vært avgjørende for å utvikle vår forståelse av den prehistoriske perioden. Da den ble oppdaget, var Grotte de Pair-non-Pair fylt med skatter, inkludert 15 000 flintverktøy og 6 000 dyrebein fra 60 forskjellige arter, alt av dette er nå utstilt på Musée d’Aquitaine og Naturhistorisk museum i Bordeaux. Angivelig fikk kua beholde ingen av dem.
I en merkelig forløper til Noah og hans ark, fremstiller carvingene på hulens klipper vegger dyrene i par (derav 'Pair-non-Pair'), som okser, mammuter og hester, samt en etsing av megaloceros, som høres ut som en veldig, veldig kul skapning (faktisk, det er den største hjorten gjennom tidene).
Topp tips: Dette er en av få forhistoriske huler som fortsatt er åpne for publikum, og som sådan er den beskyttet av bevaringsrestriksjoner. Antallet besøkende tillatt inn er begrenset, så bestill minst en uke i forveien.
Når det gjelder å bygge ditt eget stilige guttrom, er det få som kan måle seg med innsatsen til Emilian, en eremittmunk som skar sitt hjem inn i kalkstein i Frankrikes Aquitaine-region på 8.1000-tallet. I tid ble dette til en middelalderby oppkalt etter munken – Saint Emilion – som nå er et UNESCOs verdensarvsted som omfatter det omkringliggende vinområdet (det første av sitt slag som ble tildelt en slik tittel).
En av områdets mest praktfulle attraksjoner er den 12.1000-tallet Saint-Emilion monolittiske kirke, som tok tre århundrer for Emilans fromme tilhengere å fullføre og necessiterte fjerning av 15 000 kubikkmeter stein. Men hvor verdifulle deres anstrengelser var. Delvis underjordiske strukturen er skåret helt fra en bakke, og har tre skip og en katakomb; en utrolig prestasjon selv etter dagens standarder.
Topp tips: Saint Emilion er en av de mest populære turiststedene i Frankrike, og mottar over 1 million besøkende i løpet av sommermånedene. Unngå trengselen ved å besøke i april, mai, september eller oktober.
Selv om den ble oppdaget helt tilbake i 1845, var det ikke før relativt nylig at Celestine-hulen registrerte seg på turistkartene. Faktisk, før midten av 1970-tallet, var den kun kjent for erfarne grottedykkere som kom til den gjennom en åpning nå kjent som Grunnleggerens Soverom. I dag nås hulen via en underjordisk bekk med spinkle stalaktitter som ser ut som store elastiske snotter som hengende truende fra taket.
Hulen kan finnes i Rauzan, en liten landsby i Aquitaine-regionen, under hvilken stiene strekker seg over 2 km. Tunnelene ville en gang ha vært den gnistrende ferdselsåren til en elv, som de skylder sin eksistens og utsøkte jevne konturer, selv om de nå er relativt tørre.
Topp tips: Det er klokt å reservere plass på en av hulens 45-minutters turer, for antallet er begrenset. I tillegg, selv om det er en fantastisk Bordeaux-attraksjon for familier, må barn være minst 1,20 meter for å komme inn, og det er en god idé å ta med varme klær!
